-Når pappa mistet jobben sin, ble vi tvunget til å forlate hjemmet vårt. Deretter fikk pappa malaria, sier 14-årige Tatu Kenga.
Helsekostnadene har gjort familien nødlidende, men på Star of Hope sin skole får Tatu spise seg mett. Hun er en av klassens beste elever, og hun drømmer om å bli journalist.
-Jeg håper at Star of Hope kan hjelpe meg, sier hun.
Tatu og hennes familie bor i Mikindani utenfor den kenyanske kystbyen Mombasa. Faren til Tatu som lever med følgene av polio, jobbet på en restaurant da landet ble lamslått av coronapandemien. Da brukte sjefen hans sykdommen som unnskyldning for å gi ham sparken. Mor til Tatu pleide å stelle til fisk og selge, men da Mumba ble rammet av malaria gikk alle pengene med til helseutgifter. Nå har de ikke råd til den fisken som trengs for å gjenoppta morens fiskeforetak.
-Vi har ingen penger, ingen jobb og ingenting å leve av, sier Tatu.
Til tross for det, og takket være fadderne sine, kan Tatu og lillebroren hennes få gå på skolen.
-Der får de mat og en god utdanning, sier Mumba, far til barna.
«Først polio, deretter malaria. Tatu bekymrer seg mye for sin uheldige pappa Mumba.»
I samme område, i et hjem bygget av leire og grener bor femårige Damaris. Far hennes har forlatt familien, så mamma til Damaris, Catharine, jobber hardt for å ta seg av sine fem barn. Den yngste er bare elleve måneder. Catharina prøver å livnære seg av småjobber som å vaske og gjøre rent hos sine naboer. Hennes mangel på utdanning gjør det vanskelig å kunne forsørge seg. Derfor er hun svært glad for at barna hennes får gå på Star of Hope sin skole.
-Jeg er så takknemlig, sier hun. Og de dagene når jeg ikke har noe mat til barna, så vet jeg at de får spise seg mette på skolen.
Tiårige Charles går også på skolen vår. Han har nesten ingen minner fra moren sin. En uke etter at moren hadde født lillebroren hans, Augustine, gikk moren ut av døren og forlot familien. Da var Charles bare fire år. Han har aldri truffet faren sin, og isteden er det barnas tante, Margaret som tar seg av dem. De betaler 150 kr per måned for ett rom på 12 kvadratmeter. For å ha råd til leien, mat og vann, selger Margaret peanøtter på gatene.
-Det er slitsomt, og det tar lang tid å tjene penger iblant. Men jeg må kjempe for guttene. De er avhengig av meg, og de passer på meg også. Charles tar stort ansvar hjemme, og han er dyktig på skolen. Der er det orden og trygghet, og barna får mat. Det gir meg fred i sinnet. Charles ser opp mot himmelen.
-Jeg vil bli pilot når jeg blir stor, sier han. Jeg vil fly langt, og jeg vil hjelpe andre mennesker, spesielt tanta mi som er så snill mot min bror og meg.
DIN GAVE GÅR TIL: Skolemat, pulter, bøker, datamaskiner og high-school-stipend til elever.
Gi en gave >>>
VIPPS «SKOLE» til 11576
«Tiårige Charles vasker opp, feier gulvet og er vannansvarlig i familien. Han pleier å bære hjem 10 liter vann om gangen.»
