Det var ikke mulig å vite hva som ventet da krigen i Ukraina brøt ut. Nå er millioner av mennesker på flukt, og fra første dag har Star of Hope kjempet sju dager i uka for hjelpe dem. Tusen takk for all støtte som vi har fått! Av alle katastrofeinnsatser vi har gjort gjennom årene, er det denne som har berørt oss mest. Vår svenske medarbeider Torbjörn Vårsaga har vært på grensen mellom Ukraina og Romania og forteller følgende:
«Vi stod i en øde teltleir med vidstrakte jorder i alle retninger. Vi visste at en buss med flyktninger skulle komme, men ikke når. Kanskje om et kvarter, kanskje om seks timer. Når mørket senket seg, begynte jeg å hakke tenner, for isklade vinder pisket seg gjennom alle lagene med klær jeg hadde på meg. Jeg forstod at denne kulden også plagde dem som sto fast ved grensen. Kvinner, barn og gamle. De som var trøttere, mer sultne og dårligere kledd enn meg. De som har lært seg å forbinde mørkets frembrudd med bombealarmer og dødsangst.
Men det som virkelig skilte våre opplevelser ble veldig tydelig da bussen kom. Plutselig ble natten fylt med barneskrik. Det lød akkurat som min fem måneder gamle datter. En ung kvinne steg ut av bussen med et spedbarn i sine armer. Plutselig stod vi foreldre på samme plass, mens min datter lå varm og trygg 250 mil unna. En mamma på flukt vet at alt som plager henne, kulden sulten, redselen – det plager også hennes barn.»
Disse ordene skjærer i hjertet. De fleste i Norge har ikke opplevd krig, og bare noen få husker hvordan de måtte flykte da tyskerne angrep 9.april 1940. Nå har krigen rammet Ukraina og flyktningenes behov er enorme. Hver eneste krone er viktig.
Vær med oss i kampen for krigens ofre!
Varme hilsninger,
Ragnar Løsnesløkken, daglig leder
Gi en gave >>>