Lek og bevegelse er grunnleggende for barns utvikling. Derfor kjemper vi for hvert barns rett til å røre på seg ut ifra sine egne forutsetninger. Nå gleder vi oss over usannsynlig gode resultater for gymlærer Zanda og elevene hennes på spesialskolen Rudzati. Når du har mottatt dette heftet, så konkurrerer 15-år gamle Kristine i Special Olympic World Games i Berlin.
Det er ikke første gangen spesialskolen i Rudzati i Latvia har representanter i olympiske leker. I 2019 vendte Liene tilbake fra Abu Dhabi med to paralympiske gull i svømming. Kvinnen bak skolens suksess heter Zanda, og hun har jobbet der i 32 år.
-Dette stedet har gjort meg til den jeg er, sier hun. Jeg var bare 18 år da jeg kom hit. Da hadde jeg ikke lyst til å bli her. Jeg syntes synd på barna, men jeg ville ikke jobbe med dem. Men Zanda ble bare mer og mer glad i elevene sine. Hun valgte å bli, samtidig som hun studerte for å bli idrettslærer.
-Det vanskeligste for meg var svømmingen, sier hun. Jeg var redd for å svømme under overflaten. Når universitetslæreren min dyttet meg under vann, kom jeg gråtende opp igjen.
-Så du var redd for vann, og nå trener du olympiske svømmere?
-Ja, nettopp! Dette var aldri min egen plan, det var Guds plan.
For elevene er Zanda både lærer, mentor og ekstramamma. Hun forteller om to nervøse svømmetalent som ville trekke seg før første konkurranse.
-Jeg lovte dem at jeg skulle kjøpe kebab til dem om de gjennomførte konkurransen. Det endte til slutt med medalje til dem begge to.
Hjemme hos Kristine blir vi møtt av en ivrig hund og en stolt pappa ved navn Andrei.
-Hun har arvet talentet fra meg, sier Andrei. Jeg pleide å fridykke fem meter ned i elven da jeg var ung.
I det enkle huset bor også Kristines brødre Janis og Yasops samt tante Jenna og datteren hennes Nadezda som Kristine deler rom med. Tante Jenna og hennes familie flyttet inn en stund etter at Kristines mamma døde i 2021. Svømmingen har hjulpet Kristine til å finne glede i tilværelsen igjen.
-Jeg elsker å svømme, sier hun. Og jeg gleder meg til konkurransen i Berlin.
Elevenes forhold hjemme speiles ofte i hvordan de reagerer på Zandas leksjoner.
-Du må bry deg om alle aspektene av barnas helse, sier hun. Om de ikke har spist mat hjemme, for eksempel, så klarer de ikke å prestere innen idrett.
Samtidig presiserer Zanda at å vinne konkurranser aldri har vært hennes mål.
-For meg er det viktig at hvert barn får kjenne seg som en vinner. Når jeg ser gleden i øynene deres, så er det uvurderlig.
Kristine mellom pappa Andrei og tante Jenna.
Zanda har viet hele sitt voksne liv til barna på spesialskolen i Rudzati.
