Å være forelder er ikke alltid så lett. Det tror jeg alle foreldre kan skrive under på. Kjærligheten til våre barn er uendelig, og derfor blir også uroen grenseløs. Den er der fra førte stund. Den forsvinner aldri – og bekymringen blir enda tyngre om vi ikke har noen å dele den med.
I denne utgaven av månedsbrevet retter vi fokus på alle de sterke kvinnene som sliter for å få endene til å møtes. Akkurat nå, rundt i verden, ser vi altfor mange ensomme mødre med blytunge byrder på sine skuldre. Når dagens norske mødre stresser med oppdragelse, kjøring og henting, skjermtid, leksehjelp og tidsklemme, da bekymrer mødrene i våre prosjektland seg for det aller mest fundamentale:
Hvordan skal jeg kunne gi min sønn rent vann? Hvordan skal jeg hindre min datter i å sulte?
En slik uro har jeg aldri kjent på, og det er jeg svært takknemlig for. Ingen mamma, noe sted, skal behøve å bære på den følelsen. www.starofhope.no/sterke-modre/
I vårt arbeid møter vi disse mødrene hver dag. Barna deres får kjærlighet i overflod, men de risikerer å ikke overleve sin egen barndom. Under pandemikrisen har vi jobbet hardt, sammen med deg, for å dele ut matpakker til utsatte familier.
Takket være våre giveres støtte ser vi en lysning i horisonten, men faren er enda ikke over. Behovet er fortsatt skrikende. Derfor ruster vi opp for en ny utdeling av matpakker, for å hjelpe alle hardtarbeidende kvinner, slik at de kan holde ut til pandemien er over.
Håpefulle hilsninger,
Lena Gallatin Løsnesløkken,
Innsamlingsmedarbeider